«Motkulturene» i norsk politikk

Stein Rokkan og Henry Valen brukte betegnelsen «motkulturer» på skillelinjer som har spilt en viktig rolle for norske velgere. Noen hevder at begrepet «motkultur» kan virke nedlatende, og at de som representerer disse kulturstrømningene i høyeste grad er forkjempere for sine saker og idealer, og ikke «bakstrevere» som er mot kulturimpulser utenfra. Særlig for Rokkan var begrepet knyttet til hans teori om nasjonsbygging, der utviklingsimpulsene i stor grad ble sendt ut fra elitene i sentrum av systemet. Uansett har de kulturstrømningene som ble knyttet til dette begrepet vært viktige for å forstå velgerstrømninger her i landet. Det gjelder tre saksfelt, dels knyttet til avholdssaken, målsaken og religiøs tilknytning/aktivitet. På mange måter representerer disse saksområdene sentrale ideologiske orienteringer som har supplert økonomisk baserte konfliktlinjer. I og med at de tre motkulturene har hatt et særlig sterkt nedslagsfelt på Sør- og Vestlandet, er det også en viktig geografisk komponent knyttet til dem. Spørsmålene er ikke stilt helt likt i alle undersøkelsene, men likevel forsøkt tilpasset slik at de er mest mulig sammenlignbare over tid. I Valgundersøkelsene er det stilt spørsmål om de tre kulturformene tilbake til 1965.