Bernt Aardal
Meny
Les om hvordan den norske valgordningen fungerer ved stortingsvalg.
Fordelingen av stortingsmandater på fylkene (valgdistriktene) er basert på en veid sum av antall innbyggere og fylkets areal. Hver innbygger
Sainte-Laguës metode er en oddetalsmetode hvor man deler partienes stemmetall på 1, 3, 5, 7, 9 osv. alt etter hvor
Kort historisk oversikt over norske valgordninger 1814-2020.
Største brøks metode går ut på at alle stemmene i valgkretsen legges sammen og deles på antallet representanter i valgkretsen.
d’Hondts metode er basert på delingstallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 osv. Denne metoden gir svært god
I vår valgordning fordeles mandatene på partiene etter den modifiserte Sainte-Laguës metode. Det vil si en oddetallsrekke der første divisor
I 2017 nedsatte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal «fremme et helhetlig forslag til en ny valglov» innen utløpet av
Valglovutvalget har nettopp levert sitt forslag til ny valglov. I mediene har det vært mye oppmerksomhet rundt flertallets forslag om
Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall.
Institutt for statsvitenskap
Postboks 1097 Blindern, 0317 Oslo
bernt.aardal@stv.uio.no