Historisk oversikt over norske valgordninger
Kort historisk oversikt over norske valgordninger 1814-2020.
Bernt Aardal
Meny
Les om hvordan den norske valgordningen fungerer ved stortingsvalg.
Kort historisk oversikt over norske valgordninger 1814-2020.
Største brøks metode går ut på at alle stemmene i valgkretsen legges sammen og deles på antallet representanter i valgkretsen.
d’Hondts metode er basert på delingstallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 osv. Denne metoden gir svært god
I vår valgordning fordeles mandatene på partiene etter den modifiserte Sainte-Laguës metode. Det vil si en oddetallsrekke der første divisor
I 2017 nedsatte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal «fremme et helhetlig forslag til en ny valglov» innen utløpet av
Valglovutvalget har nettopp levert sitt forslag til ny valglov. I mediene har det vært mye oppmerksomhet rundt flertallets forslag om
Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall.
Mange klager over at det er vanskelig å forstå utjevningsmandatene i den nåværende valgordningen. Særlig er det vanskelig å forstå hvordan
Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall viser at fylkesfordelingen vil bli annerledes ved valget i 2021 enn i 2017. Partienes
Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall fra 1.1.2020 fører til at fylkesfordelingen av mandater endres foran stortingsvalget i 2021. Tre
Institutt for statsvitenskap
Postboks 1097 Blindern, 0317 Oslo
bernt.aardal@stv.uio.no