Ny fylkesfordeling av mandatene i 2021

Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall fra 1.1.2020 fører til at fylkesfordelingen av mandater endres foran stortingsvalget i 2021. Tre mandater skifter fylke. Akershus får to mandater til, mens Oslo får ett mandat til. Buskerud, Møre og Romsdal og Oppland mister ett mandat hver. Se også Valget i 2017 ville fått et annet utfall med nye […]

Utjevningsmandater – lettere enn du tror

Mange klager over at det er vanskelig å forstå utjevningsmandatene i den nåværende valgordningen. Særlig er det vanskelig å forstå hvordan man kommer fram til hvor partiene skal få sine utjevningsmandater, altså hvilke fylker «utjevningsrepresentantene» kommer fra. Ofte er det små marginer som avgjør om partiet får sine utjevningsmandater i det ene eller det andre fylket. […]

Valgordningens enkle mysterier – Sainte-Laguës metode steg for steg

Sainte-Laguës metode er en oddetalsmetode hvor man deler partienes stemmetall på 1, 3, 5, 7, 9 osv. alt etter hvor mange mandater hvert parti får. For hvert mandat et parti har vunnet, går man ett steg opp i oddetallsrekken. Metoden er oppkalt etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë. I den modifiserte Saint-Laguës metode som brukes […]

Hva er en listestemme?

Ved kommunestyrevalg er det ikke antall avgitte stemmer (stemmesedler) som er utgangspunkt for beregningen av mandater til partiene, men listestemmer. Det mange ikke er klar over er at slengerstemmene ikke bare har betydning for hvilke personer som blir valgt, men også for mange mandater partiet vinner. Andre partiers velgere får altså innflytelse over hvor mange […]

Valget i 2017 ville fått et annet utfall med nye fylkesgrenser

Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall viser at fylkesfordelingen vil bli annerledes ved valget i 2021 enn i 2017. Partienes stemmetall er det samme, men fordelingen på fylkene ville blitt annerledes. Dette får konsekvenser for partienes mandatgevinst og i enda større grad for hvilke representanter som ville blitt valgt inn.  To mandater ville skiftet parti: […]

Byfolk taper på valgordningen

I det siste har det vært en debatt om valgordningens favorisering av distriktsfylker med spredt bosetting på bekostning av tett befolkede fylker. Det mange ikke er klar over er at den nye valgordningen inneholder en dynamikk som vil endre mandatfordelingen uten at Grunnloven må endres. Allerede nå ligger det an til at befolkningsendringene vil føre […]

Fylkesfordeling av stortingsmandater med varierende arealfaktor

Fordelingen av stortingsmandater på fylkene (valgdistriktene) er basert på en veid sum av antall innbyggere og fylkets areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens én kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Fordelingen videre skjer ved hjelp av den rene Sainte-Laguës metode (med første delingstall 1,0). Hvis vi varierer arealfaktoren fra 1,0 til 2,5 vil vi få følgende fordeling […]

Utjevningsmandater ved stortingsvalg

Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall. Mandatene fordeles på fylkene ved at partienes gjenstående restbrøk i hvert fylke divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer som står bak et distriktsmandat i fylket. Det partiet som har den høyeste brøken, uansett hvor i […]

Den norske stortingsvalgsordningen og dens politiske konsekvenser

Denne artikkelen gir en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, samt en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer […]

Varierende første delingstall – 2017

I vår valgordning fordeles mandatene på partiene etter den modifiserte Sainte-Laguës metode. Det vil si en oddetallsrekke der første divisor 1,0 er endret til 1,4. Hensikten er at dette skal gi et visst «styringstillegg» til de store partiene og hindre politisk fragmentering. Spørsmålet er imidlertid hvor stor effekt dette har for mandatfordelingen. I tabellen viser […]