Fordelingen av stortingsmandater på fylkene (valgdistriktene) er basert på en veid sum av antall innbyggere og fylkets areal. Hver innbygger
Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall.
Denne artikkelen gir en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, samt en analyse av den
I det siste har det vært en debatt om valgordningens favorisering av distriktsfylker med spredt bosetting på bekostning av tett
I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen. Surveydelen
Bernt Aardal (red.). Med bidrag av H.M.Narud, F.Berglund, R.Karlsen, G.Stavn og S.Holberg. Da Stein Rokkan i midten av 1960-årene skuet tilbake
Valgresultater fra skolevalgene i perioden 1983-2019. I perioden 1983-1987 ble skolevalgene gjennomført dels i regi av AUF og dels i
Andelen kvinner i fylkestingene har helt siden direkte fylkestingsvalg ble innført i 1975 ligger litt over kvinneandelen i kommunestyrene. Kvinneandelen
Andelen kvinnelige stortingsrepresentanter har økt gradvis over tid, men kom ikke over 40 prosent før ved valget i 2017.
Institutt for statsvitenskap
Postboks 1097 Blindern, 0317 Oslo
bernt.aardal@stv.uio.no