Var det valgordningen som sørget for rødgrønt flertall?

Endelig valgresultat i antall stemmer og mandater vises i tabellen under.

Tabellen viser også hvordan mandatene ville blitt fordelt helt proporsjonalt med stemmetallet, og differansen mellom de to beregningene.

 
Påstand 1: Det rødgrønne flertallet skyldes den skjeve geografiske fordelingen av mandatene

Ved å sette arealfaktoren til 0 i stedet for 1,8 kan vi foreta en ny mandatfordeling som bare tar hensyn til innbyggertallet i fylkene. Tabellen under viser hvordan valgresultatet i 2009 ville sett ut med en slik fordeling.



Som vi ser er påstanden ikke riktig. De tre regjeringspartienes samlede mandattall ville blitt redusert med ett mandat, men fortsatt flertall. Rødt ville få et mandat, slik at de rødgrønne samlet ville fått 86 mandater. Vi ser for øvrig at både FrP og Ap har fordeler av den geografiske skjevfordelingen.

Påstand 2: Hvis sperregrensen hadde vært lavere ville Venstre sørget for borgerlig flertall

Ved å senke sperregrensen til 3,9 prosent i stedet for 4,0 ville Venstre kommet med i konkurransen om utjevningsmandatene. Som tabellen under viser, ville dette gitt Venstre 5 utjevningsmandater i tillegg til de to distriktsmandatene.




Men påstanden er ikke riktig. Selv om Venstre fikk 7 mandater, ville FrP miste 2 mandater og H og KrF miste 1 mandat hver. Selv om Sp ville miste 1 mandat, ville regjeringspartiene beholde flertall med 85 mandater.

Påstand 3: Hvis styringstillegget i valgordningen ble tatt bort, ville de rødgrønne miste flertallet

I den norske valgordningen er det ingen formell sperregrense når det gjelder fordelingen av distriktsmandater. Sperregrensen på 4 prosent gjelder bare utjevningsmandatene. Som kjent benyttes det en oddetallsmetode (Sainte Lagues metode) for å fordele mandatene på partiene. Oddetallsmetoden har imidlertid et modifisert første delingstall, 1,4 i stedet for 1,0. I praksis fører dette til at store partier får bedre uttelling enn de mindre partiene. Dette kalles gjerne et "styringstillegg."  I tabellen under har vi foretatt et nytt valgoppgjør der vi har endret første delingstall fra 1,4 til 1,0.




Denne påstanden er heller ikke riktig. Riktignok ville Ap mistet 2 mandater, men Rødt ville til gjengjeld vunnet 1 mandat. Venstre ville vunnet 2 mandater, men FrP ville mistet 1. FrP er med andre ord blitt så store at de også trekker fordeler av "styringstillegget". Samlet sett beholdes det rødgrønne flertallet, men med Rødt på vippen. 

Påstand 4: Hvis hele landet hadde vært en valgkrets, ville de rødgrønne mistet flertallet

Størrelsen på valgdistriktene er en av de viktigste faktorene når det gjelder valgordningens proporsjonalitet. Hvis vi i stedet for 19 valgkretser (fylker) tenker oss at vi bare hadde hatt en stor krets med 169 mandater, ville mandatfordelingen sett ut som i tabellen under.

Til nå har vi bare sett på åtte partier. Tar vi med det partiet som fikk flest stemmer av de øvrige partiene som stilte til valg, får vi et interessant resultat. Pensjonistpartiet ville nemlig fått 1 mandat, selv om partiet bare fikk 0,4 prosent av stemmene (se bort fra partienes prosentvise oppslutning i tabellen over. Her er ikke andre lister med). De rødgrønne ville da fått 84 mandater, mens V, KrF, H og FrP til sammen også ville fått 84 mandater. Pensjonistpartiet ville med andre ord kommet på vippen. Påstanden om at de rødgrønne partiene ville miste flertallet hvis hele landet var en valgkrets er med andre ord bare delvis riktig, ettersom heller ikke  V, KrF, H og FrP ville fått flertall alene. Ser vi bort fra Pensjonistpartiet, ville de rødgrønne fått 85 mandater, inkludert 2 mandater for Rødt.


Påstand 5: Hvis Venstre hadde fått 338 flere stemmer i Hordaland og Høyre 750 flere stemmer i Vestfold ville det blitt borgerlig flertall

I tabellen under vises mandatfordelingen med de forutsetninger som er nevnt i overskriften over (før fintellingen var tallene 337 for Venstre og 778 for Høyre).



Det er riktig at disse tilleggene ville gitt Venstre ett distriktsmandat i Hordaland og Høyre ett mandat til (i alt 2) i Vestfold. Men som vi ser, ville de rødgrønne beholde flertallet med i alt 85 mandater. Påstanden er med andre ord ikke riktig.