Hvor treffsikker er en slik mandatberegning?

Det er viktig å være klar over hvilke forutsetninger som ligger til grunn for mandatberegninger basert på meningsmålinger. For det første forutsetter man at meningsmålingen kan sidestilles med et faktisk valgresultat. Man ser med andre ord bort fra at alle meningsmålinger er beheftet med usikkerhet og feilmarginer. Når det gjelder beregninger av Stortingets sammensetning, forutsetter man for  det andre at valgvinden blåser likt over hele landet.  Selv om vi vet at dette sjelden er tilfelle , gjør ordningen med utjevningsmandater at beregningene likevel kan være ganske pålitelige. Men fordi meningsmålingene som oftest bare gjelder for landet som helhet, bør man være forsiktig med å legge for mye i de fylkesvise utslag. Er målingene derimot basert på utvalg som er representative for det enkelte fylke, kan man foreta mandatberegninger separat bare for dette fylket. Da blir beregningene sikrere enn om man tar utgangspunkti en landsrepresentativ måling.  

 

Men hvis vi først og fremst er interessert i mandatfordelingen for Stortinget som helhet, hvor treffsikker er beregningene i Celius? En måte å kontrollere dette på er å legge inn prosentfordelingen fra det offisielle valgresultatet samtidig som vi tar utgangspunkt i stemmefordelingen fra forrige valg. For stortingsvalget i 2009 betyr dette at vi bruker prosentfordelingen for 2009 og stemmefordelingen for 2005. En slik beregning viser at to mandater plasseres feil sammenlignet med valgresultatet (Arbeiderpartiet får 2 mandater for mye, mens KrF og FrP får ett mandat for lite). I Celius er det imidlertid mulig å basere beregningen på et gjennomsnitt av stemmefordelingen ved flere valg. Tar vi utgangspunkt i prosentfordelingen i 2009 og et gjennomsnitt av stemmefordelingen i 2005 og 2001, blir avviket fra valgresultatet bare ett mandat (Ap ett mandat for lite og Venstre ett for mye). Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnitt av stemmefordelingen i 2005, 2001 og 1997, treffer mandatberegningen blink! MEN: selv om mandatfordelingen på partiene blir rimelig god for landet under ett, betyr ikke det at man får den riktige fordelingen av distriktsmandatene I eksempelet der vi foretok en beregning basert på prosentfordelingen i 2009 og stemmefordelingen i 2005, var avviket samlet bare to mandater. Men 12 distriktsmandater ble plassert feil! Beregningen basert på et gjennomsnitt av to valg viste et samlet avvik på 1 mandat. Men her ble 26 distriktsmandater plassert feil. Og mens beregningen basert på et gjennomsnitt av de tre siste valgene samlet sett traff blink, ble hele 29 distriktsmandater plassert feil! Man skal med andre ord være svært forsiktig med å stole på den distriktsvise fordelingen når man foretar beregninger basert på landsrepresentative meningsmålinger.

 

Poenget med å bruke et gjennomsnitt av flere valg i stedet for bare det siste valget er at man utjevner tilfeldige utslag i partienes oppslutning rundt om i landet. Det kan derfor være lurt å se om man får forskjellig resultat avhengig av om man bruker bare det siste valget eller et gjennomsnitt av flere valg. Det er ikke alltid et gjennomsnitt av flere valg gir bedre resultater. En beregning basert på prosentfordelingen i 2005 og stemmefordelingen fra 2001, viser f.eks. ingen avvik fra den endelige mandatfordelingen.